Forsvaret – uniformert mangfold - Inkludi

Forsvaret – uniformert mangfold

av / Wednesday, 30 April 2014 / Published in Aktuelt

Forsvaret vant Mangfoldsprisen i 2013. Hva har de gjort riktig? Vi spurte HR-sjefen i Forsvaret, soldater i HM Kongens Garde og en tidligere sanitetssoldat i utenlandstjeneste. Svarene vi fikk vitner om en organisasjonskultur der kompetanse settes i fokus.

Da Forsvaret i 2013 fikk Mangfoldsprisen var det blant annet med følgende begrunnelse: «Forsvaret tilrettelegger for religionsutøvelse gjennom bestemmelser for bruk av religiøse symboler og permisjonsreglement ved religiøse høytider, samt tilbud om alternativ kost og diett i kantiner og på øvelser.» Kan det virkelig stemme at konservatismens høyborg, den uniformerte hop, er så gode på inkludering?

− De er veldig gode, sier Julia Wanda, 26 år gammel, opprinnelig fra Sør-Sudan og tidligere ansatt i Forsvaret. I Forsvaret er det nesten litt in å være fra en annen kultur. De sier ”Så bra at du snakker et annet språk”. Verdensbildet forandrer seg, og det gjør at også Forsvaret må forandre seg.

I Forsvarsstabens midlertidige lokaler sitter HR-direktør Tom Simonsen. − Samfunnet rundt oss endrer seg og blir mer multikulturelt. Vi skal reflektere det samfunnet vi er satt til å beskytte. Derfor er vi på jakt etter kompetanse, folk med kulturell tilleggskapital, sier han. − Vi er ikke egentlig opptatt av gruppetenkning, om det er kvinner eller innvandrere, det vi er opptatt av er å rekruttere de vi trenger for å øke mangfoldet i kompetanse.

Da Forsvaret vant Mangfoldsprisen i 2013 var det ikke bare folk utenfra som ble overrasket. Også internt i Forsvarsstaben var en litt forundret når telefonen kom fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. – Vi ble utrolig glade, men samtidig overrasket. Det var kjempehyggelig at noen anerkjente det arbeidet vi har gjort. Det gjør at det blir lettere å fortsette, at vi ikke stopper ved det vi har oppnådd, sier Simonsen.

Mangfold og homogenitet
Forsvaret ble i sin tid skapt av menn for menn. Menn som gikk i helt lik uniform og bodde i militærleire langt fra folk. Men etter hvert som samfunnet forandret seg, måtte også forsvaret endre seg. Mannsrollen endret seg, og i sin tid kom kvinnene inn. Nå kommer også det multikulturelle mangfoldet. I en organisasjon der homogenitet har vært det styrende prinsipp, og der uniformering er en måte å skape likhet og fellesskap på, har oberstløytnant Hilde Solheim selv erfaring med å være annerledes. Da hun kom inn i organisasjonen på 80-tallet, var kvinner i mindretall. Nå arbeider hun med mangfoldsrekruttering i Forsvarsstaben. Det siste hun vil er at Forsvarets skal reprodusere seg selv.

− Mangfoldet er et potensial, understreker hun. − Vi er nødt til å ha en kultur der forskjelligheten kommer til uttrykk. Mangfoldet er ikke bare kjekt å ha, det er en forutsetning for å skape tilpasningsevne og for å løse de store samfunnsoppgavene våre, forteller Solheim med stort engasjement.

Oberstløytnant Hilde Solheim

Og Solheims sjef Simonsen er enig. − Vi har forsøkt å rekruttere mennesker med innvandrerbakgrunn i mange år. Dette er viktig av flere grunner. Fordi vi blir målt på dette fra statens side, men mest fordi vi har bruk for denne kompetansen. Derfor har vi i mange år vært bevisste på å inkludere mennesker med ulik bakgrunn i utadrettet kampanjemateriell, forteller Simonsen.

Verdigrunnlaget
Likevel er Forsvaret en organisasjon som er avhengig av å ha en viss homogenitet, og det kan være en utfordring å finne den rette balansen mellom forskjellighet og homogenitet. I alle år har Forsvaret selektert bort ytterpunktene, de ytterliggående meningene, og uniformeringen har hatt en samlende funksjon. Solheim forteller at uniformen gjerne gjør at folk som ellers aldri ville snakket sammen, gjør det når de får uniform på.

Men nå er det altså mangfold Forsvaret har gjort seg kjent for. Og for å oppnå målet om mangfold støtter Forsvaret seg til kjerneverdiene og verdigrunnlaget. − Verdigrunnlaget er forsvarets kompass mot større mangfold, forteller Solheim.

Forsvarets verdigrunnlag er styrende for virksomheten. Her kan man blant annet lese følgende. ”Alle mennesker har en iboende verdi, uavhengig av bakgrunn, egenskaper og prestasjoner. Forsvaret skal gjenspeile samfunnets mangfold. I et moderne forsvar har mangfold en egenverdi. Etnisk eller religiøs bakgrunn, alder, kjønn eller seksuell orientering er uten betydning for menneskeverdet. Tillit og respekt for den enkelte bygger på hans eller hennes lojalitet til medsoldater […]. Forsvaret skal reflektere både menn og kvinners perspektiver og verdier. Den samme grunnholdningen bør komme til uttrykk i møte med andres kultur og religion. Respekt for andre bygger på kunnskap og bevissthet om egne kulturelle og religiøse røtter.”

Hva er så de konkrete utslagene av de fine prinsippene?

− Det Forsvaret helt konkret har gjort er blant annet å foreta religiøs tilrettelegging. Vi har også hatt fokus på mangfold i informasjonsbrosjyrene våre, vi har arbeidet med tilpasning av uniformsreglementet og alternativ mat, forteller Simonsen. − Vi er opptatt av å vise visuelt at Forsvaret er åpent for alle.

Uniform, fridager og religion
Allerede i 1992 ble det endret på praksisen for religiøse symboler i Forsvaret. Da ble uniformsreglementet tilpasset, med basis i føringer fra Forsvarsdepartementet. I 2012 ble det gjort ytterligere presiseringer i regelverket. For eksempel ble det regulert hvordan en hijab skal se ut.

− Dette er noe vi har vi holdt på med lenge. Bakgrunnen for endringen av regelverket var Forsvarets særpreg ved at mange tjenestegjør på grunnlag av verneplikt og ikke på grunnlag av et frivillig ansettelsesforhold. Så lenge det ikke skaper operative hindringer, mener vi at hijab er greit. Det samme gjelder for sikhers turban, såfremt det ikke skaper vanskeligheter når man trenger hjelm. Men vi har aldri opplevd at dette har vært problematisk, understreker Simonsen.

− Bruken av religiøse symboler har så langt vi kjenner til vært et ikke-problem i Forsvaret, legger Solheim til.

− Jeg syns det er viktig å påpeke at vi ikke gjør dette fordi vi er snille, sier Simonsen. – Bak dette ligger det realpolitiske betraktinger. Samtidig er det et politisk press på oss om mangfold, men for oss går dette hånd i hånd.

Julia Wanda på oppdrag i Tsjad

Drømmen om Forsvaret
Julia Wanda er i dag 26 år gammel og har bodd i Norge siden 1990, da hun kom sammen med moren og en søster fra det som nå er Sør-Sudan. Livet har ikke alltid vært like lett for Julia Wanda. På barne- og ungdomsskolen blir hun kontinuerlig mobbet for hudfargen sin. Friminuttene tilbringes ofte gråtende på do, og karakterene får lide. Julia bestemmer seg for å bli kokk, selv om hun egentlig drømmer om å bli advokat. Men en dag kommer Forsvaret til 17 år gamle Julias skole for å rekruttere til førstegangstjeneste.

− De kom for å rekruttere folk med forskjellig bakgrunn og de trengte institusjonskokker. Jeg hadde jo valgt dette yrket, men ettersom jeg ble eldre, tenkte jeg oftere og oftere at jeg ville gi noe tilbake til det norske samfunnet. Da Forsvaret kom, skjønte jeg med en gang at det var dette jeg ville gjøre, men ikke som kokk.

Julia bestilte brosjyrer som hun fikk tilsendt i posten. På en av dem var det et bilde av en utenlandsk jente, med mørk hud, i uniform. På hodet hadde hun et headset.

− Det bildet trigget noe i meg. Jeg tenkte ”En dag skal det der bli meg!” Jeg rev ut bildet og puttet det i en boks der jeg oppbevarer minner. Der ligger det fortsatt, som et av de viktigste minnene fra livet mitt. Forsvaret inspirerte meg den gangen, og de fortsetter å inspirere meg i dag, sier hun.

For Julia har det vært viktig å gi noe tilbake. ”Livet skal betales tilbake med renter”, er mottoet hennes. − Ikke alle har fått de mulighetene jeg har fått. Derfor har jeg følt en plikt til å gi noe til det samfunnet som har tatt imot meg.

Godvilje fra Forsvarsstaben
Tilbake på kontoret hos Forsvarsstaben er HR-sjef Simonsen overbevist om at integrering i hvert fall ikke stopper opp hos toppledelsen. − Her står det ikke på uvilje. I den militære delen av ledelsessegmentet har mange vært i internasjonal tjeneste. De har vært observatører i Syria eller Hebron, eller bodd i Afghanistan og Sudan. Dette er folk som forstår verdien av et multikulturelt arbeidsmiljø. Men samtidig er det viktig å påpeke at for oss er kvalifikasjonsprinsippet alltid styrende. Vi senker aldri på kravene våre.

For forsvaret henger integrering av det flerkulturelle sammen med integrering av andre grupper, som kvinner. FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet skal implementeres. Forsvaret har også et gender-prosjekt i gang.

− Hovedtyngden er fortsatt på den myke siden, sier Simonsen, men vi er også nødt til å dra gender-tenkningen inn i det operative. Det er for eksempel svært viktig i Afghanistan. Det å få informasjon fra den kvinnelige delen av befolkningen er viktig rent operativt, og det gjør vi bedre når vi har kvinnelige soldater. Men dette handler også om kulturforståelse generelt. Og tiltakene våre overfor kvinner treffer ofte innvandrerkvinner.

Tog til Madla, fly til Tsjad
Julia får innkalling til sesjon. Nervøs tar hun toget hele veien fra Fredrikstad til rekruttskole på Madla. − Det var bare fire andre jenter i hele kompaniet, forteller hun. Så jeg så ikke stort til andre mørkhuda jenter, for å si det sånn, ler hun.

Julia kom inn på sanitetsutdanning. Det ble stilt høye krav, men Julia bestod med glans og ble en av de beste på sitt kull. Deretter ble det Kystvakten og Julia havnet på KV Nordkapp som eneste jente. I førstegangstjenesten fikk hun opplæring til utenlandsoppdrag. Og noen måneder senere fikk Julia telefon fra ingeniørbataljonen på Rena som spurte om det stemte at hun snakket flytende arabisk. Med unike språk- og kulturkunnskaper, svært gode referanser og utdanning i førstehjelp var Julia et funn for dem.

Slik gikk det til at Julia som 21-åring fikk jobb som sanitetssoldat og arabisk-tolk i Tsjad, som del av et brønnboringsprosjekt for FN. Hun var også eneste jente, noe som gjorde at hun var uunnværlig når troppen skulle komme i kontakt med lokale kvinner.

− I Tsjad var min største fordel bakgrunnen min fra Sør-Sudan, forteller Julia. Det var et godt utgangspunkt for relasjonsbygging mellom lokalbefolkningen og enheten min. Den andre fordelen var språket.

Suksessfaktorer
Tilbake til suksessfaktorene. Hva har Forsvaret gjort, helt konkret, for å lykkes med mangfold? Julia mener at Forsvaret i det store og det hele er gode. Men at det samtidig finnes ting å lære.

− De har lyktes med god promotering, sier Julia. − De er flinke med måltider og fridager. Men det finnes også ting Forsvaret kunne lært fra andre steder. På politihøgskolen har de for eksempel en egen minoritetsgruppe. Det kan være en bra ting fordi det skaper et samhold mellom folk med lignende bakgrunn., sier hun.

HR-direktør Simonsen er svært ydmyk når det gjelder hva Forsvaret har fått til og ikke fått til. Statistikken er Forsvaret ikke fornøyd med. Den må bli bedre. Likevel er han villig til å dele suksessfaktorene.

− Jeg tror at dette må være ledelsesforankret. Det må starte på toppen og toppledelsen må være tydelig på at de ønsker mangfold, og hvorfor de ønsker det. Vi må også være aktive overfor de miljøene vi ønsker å rekruttere dette mangfoldet fra. Vi må fortelle de gode historiene, både innad og i utadrettet informasjonsarbeid. Dette gjør noe med stoltheten i det å jobbe i virksomheten. Vi jobber også med bevisstgjøring av ledere, og vi jobber ekstremt mye med holdninger og etikk. Vi står ikke på barrikadene for mangfold hele tiden, men vi holder jevnt på over tid, med noen mer offensive framstøt fra tid til annen, fortsetter Simonsen.

Brosjyre fra Forsvaret (foto: Forsvarets mediesenter/Anton Ligarden)

Svinekjøtt og fridager
I brosjyren ”Hvordan er det å være flerkulturell i Forsvaret?” kan vi lese at ”Forsvaret ønsker å legge til rette for at hver enkelt får tid og rom til å utøve sin tro i tjenesten.” Vi leser også at ”Forsvaret har som mål at personell med en annen religiøs bakgrunn skal få adgang til samme antall fridager som det er i norske helligdager.”

På Huseby leir utenfor Oslo møter vi soldater i førstegangstjeneste i HM Kongens Garde. Glen Izah Bye Osakwe fra Kirkenes er godt fornøyd med tiden på Huseby. – Da vi kom inn var alle like, på samme nivå. Her kan du være muslim eller homofil, det er ikke noe problem, forteller 19-åringen.

− Vi har feltgudstjeneste, men skriftstedene som brukes er fra alle religioner, fortsetter Osakwe. Det samme gjelder for mat. De som er muslimer sier bare fra til kokken, så tar det to sekunder så får de noe annet enn svinekjøtt å spise, forteller den ferske gardisten.

Religion og terrorisme
Julia Wanda har også gjort seg erfaringer med religion i Forsvaret. − Selv er jeg katolikk. Jeg ga tekster til feltpresten som han leste under gudstjenesten. Det fungerte veldig fint. Men religion blir litt dyssa ned i Forsvaret og alle prøver å være mest mulig nøytrale, forteller hun.

Religiøse høytider blir godt tatt vare på i Forsvaret. Og soldatene i garden kan bekrefte at de som tilhører andre religioner enn den protestantiske, får fri ved sine religiøse høytider. Jenter i hijab har gardistene på Huseby imidlertid ikke sett noe til. Det kan altså virke som om de ikke har lyktes helt med å rekruttere disse jentene. Julia Wanda er selv katolsk, men har sterke meninger om hijab-spørsmålet. I Forsvaret har hun fortsatt ikke møtt en eneste jente med hodeplagget.

− Debatten om hijab i samfunnet syns jeg er veldig trist. For meg handler hijab om respekt. Europa blir mer og mer preget av fremmedfiendtlighet. I kampen mot terrorisme er vi avhengig av å ha med de som tilhører en annen kultur. Da må vi ikke gjøre hijab til et problem.

Og Julia vet godt hva terrorisme er. Fredag 22. juli 2011 var hun på jobb i Regjeringskvartalet som sikkerhetsvakt. Da bomben smalt, fikk hun bruk for bakgrunnen sin som sanitetssoldat. Julia ble en av de første på skadestedet.

− Det var veldig spesielt å være mørk i huden og i uniform den dagen, det er jo mennesker som meg høyreekstremistene ikke vil ha i landet. Allikevel har jeg viet livet mitt til å ivareta landets borgere, og jeg var tilstede da vi ble hardt rammet av terror.

Velkommen til de som vil
Julia Wanda forteller at for henne har drømmen vært å stå frem som et godt forbilde. Etter forskjellsbehandlingen hun opplevde som barn, ønsket hun å vise at hun var like god som alle andre. I Tsjad ble det tatt et bilde av Julia som til forveksling var likt bildet i minneboksen. – Det var da jeg skjønte at jeg virkelig hadde levd den drømmen, sier hun.

I forsvarsstabens lokaler snakker Solheim og Simonsen om inkludering. Det tenkes, reflekteres og debatteres. De snakker om behovet for å oppsøke foreldregenerasjonen, fordi utdanningsvalg i noen grupper kan være en kollektiv beslutning. De snakker om at noen innvandrergrupper kanskje ikke ønsker en karriere i Forsvaret på grunn av krigstraumer fra egne hjemland eller erfaringer fra autoritære stater.

− Men vi ønsker å vise alle at de er velkomne dersom de ønsker det, poengterer Forsvarets HR-sjef.

Tilbake i Fredrikstad reflekterer Julia Wanda om mangfoldets betydning. − Mangfold betyr ikke bare å akseptere innvandrere, sier hun. Det betyr å akseptere mennesker som de er, om de er overvektige, mørke i huden eller har en annen religion. Man må vurdere hver enkelt persons kompetanse. Det er det eneste som er viktig, konkluderer hun.

Kilde: Mangfoldsportalen.no

Leave a Reply

TOP